Kjersti Salvesen

06/02/2026

"Jeg kan reflektere over hva som er rett og galt, men tenker at vi mennesker ikke skal dømme hverandre".

Dette sitatet tilhører Katharina Frogner Kockum, som kommer til å bli en av fremtidens varmeste og klokeste prester💜✝️ (Hun er under utdanning)

Synes sitatet passer ekstra godt i disse dager👑💎

Vi skal ha gått mange mil i et annet menneskes sko for å forstå hvordan et menneske egentlig har det, hva vedkommende står i – og har erfart gjennom barndommen og i livet sitt. For å forstå et menneske fullt ut, trenger vi dessuten kunnskap om hvilke generasjonstraumer familien til vedkommende strever med. Alle familier strever med noen dypere generasjonstraumer. Enten familiemedlemmene ser det selv eller benekter det. Det krever mot og stor styrke å skulle tørre, ville og faktisk evne å starte på det enorme arbeidet det er – å bearbeide traumer som sitter i ryggmargen fra før du ble født.

Jeg kjenner ikke kronprinsessen, og jeg forsvarer ikke handlingene hennes. Jeg kjenner heller ikke familien hennes, men jobbet som journalist i samme avis, Fædrelandsvennen, som faren hennes – en gang for veldig lenge siden.

Uansett; en ting som berørte meg i dag, var Mette Marits erkjennelse av at hun har gjort ting som ikke representerer det mennesket hun ønsker å være i dag❤️ Det tror jeg vi alle har gjort.

Vel, den reportasjen jeg egentlig skulle si noe om, som står på trykk i Familien nå, handler ikke om de kongelige, men om Katharina, en kommende prest, som riktignok synger for kongefamilien hver eneste jul i Holmenkollen (hun har intet mindre enn to mastergrader i sang). Reportasjen handler om Katharinas tanker om tro, håp og hvordan vi kan leve med og forvalte livshistorien vår🫶🏼

Saken er foreløpig bare å finne i papirutgaven av Familien (utgave 30/1-26), men jeg vil dele den her så snart den blir tilgjengelig på nett❤️

Med ønske om en nydelig helg❄️🌷❄️

13/01/2026

Godt nyttår, kjære deg💫🩵❄️

Jeg synes det passer å starte året på denne siden med et intervju jeg har gjort med universitetslektor Carla Marie Foster. Hun er den i Norge som kan aller mest om Montessori-pedagogikken. Og om kvinnen bak pedagogikken, Maria Montessori – som var Italias første kvinnelige lege💪🏼 Montessori er definitivt blant de kvinnene jeg selv beundrer aller mest🫶🏼

Hun hadde et verdenssyn og et menneskesyn som treffer meg i hjertet og sjelen💎

Kort fortalt handler verdenssynet om at universet har orden i seg, og at alt følger noen lover. Når mennesker, dyr, naturelementer osv følger disse lovene, blir det orden. Alle har en rolle, og alt og alle er gjensidig avhengig av hverandre. Hun så på sykluser i naturen – og hvordan naturen er bundet sammen i en helhet. Montessori balanserte det åndelige og vitenskapelige, noe som var nytt og unikt på den tiden💚

Montessoris menneskesyn var preget av en tro på menneskets iboende krefter. Hun var opptatt av at barn er avhengige av å lære ting, ja av at vi er født til å løse problemer som art, et syn hun deler med moderne antropologer.

Hun var kritisk til fabrikkmodellen, der barn mates med kunnskap – og skal komme ut som gode borgere på den andre siden.

Får barn muligheten til å tenke selv og virkelig utvikle seg som mennesker, ja, da kan de spre vingene sine og utrette viktige ting💪🏼 Disse store små menneskene, som jeg mener det er vår plikt både å styrke og heie på, kan finne seg selv og fylle den rollen de er ment for – når vi legger til rette for det♥️

Les intervjuet med Carla her om du vil⬇️

– Ikke bare med leker og lekekjøkken, mener universitetslektor Carla Marie Foster.

08/12/2025

Det er en gullalder i alle barns liv♥️

I gullalderen, 0-6 år, har foreldre og omsorgspersoner mye makt og veldig store muligheter♥️

Makt – og mulighet – til å bygge en solid grunnmur for og sammen med barnet. Aldri siden vil muligheten være like åpen og effektiv med tanke på å møte barnet med ubetinget kjærlighet og høy grad av emosjonell intelligens (EQ) ~ som får betydning for barnets selvfølelse og tanker om seg selv♥️

På den andre, litt mørkere siden: Makten til bevisst, eller ubevisst, å slukke gnisten i øynene deres og få barna til å tro at de ikke er gode nok, er dessverre også stor i gullalderen.

Les gjerne spalten jeg har skrevet for om de mest formende årene i livet, i hjernen og for selvfølelsen♥️

Spalten kan leses ved å trykke på bildene under🫶🏼🌟

03/12/2025

For Askermagasinet gjorde jeg, som journalist, nylig et sterkt intervju med mammaen til en 16 år gammel jente❤️

Moren fortalte at hun hadde vært dypt bekymret for datteren, som i en lengre periode ikke orket å gå på skolen. Ikke fordi jenta ikke ville, eller fordi hun var en vanskelig person, men rett og slett fordi hun hadde det vanskelig ...

I møte med hjelpeapparatet føler en del ungdom at de blir oppfattet som vanskelige når de egentlig HAR det vanskelig ... inni seg, med seg selv og praktisk og sosialt i livet. Derfor var det fint å snakke med en mamma, som fortalte om en hjelp som fungerte så godt❤️ 16-åringen ble møtt med respekt og ydmykhet, og selvsagt krav og forventninger, men opplevde å blitt tatt på alvor, hun følte seg sett – og evnet derfor å samarbeide med den som ville hjelpe og støtte henne🫶🏼☀️I dag er jenta tilbake på skolen igjen og fungerer godt🙌🏼

Her følger et lite utdrag fra artikkelen:

– Datteren min var i ferd med å falle ut av skolen i 9. klasse. Hun hadde minst 50 prosent fravær, og manglet karakterer i tre fag da hun ble med i prosjektet, forteller moren til én av de 23 ungdommene som har fått hjelp av Ung i Asker (Arba), som er en del av pilotprosjektet !

Askermagasinet har valgt å gjengi intervjuet med moren anonymt av hensyn til datteren (16), som har hatt følelsesmessige reguleringsvansker siden tidlig i barndommen. Det ble mer og mer krevende på skolen etter hvert som prestasjonskravene og karakterpresset økte, og moren mener datteren skulle vært utredet mange år tidligere.
– Skolen burde vært tidligere ute med tanke på å tilrettelegge. Først da alt gikk galt, henviste de henne til PPT. Hun ble utredet og fikk en ADHD-diagnose, sier moren med en alvorlig mine.
Skolefraværet økte i takt med kravene. Datteren klaget ofte på vondt i magen og hodet, og sa hun følte seg dårlig. Det førte til at hun ble hjemme fra skolen.

Da datteren begynte i 10. klasse i fjor, fikk hun hjelp av Ung i Asker, som altså er en del av det helhetlige prosjektet !
– Hadde det ikke vært for prosjektet og den oppfølgingen vi har fått, ville hun vært ute av skolen i dag, sier moren.
– Hva har skjedd i løpet av året?
– Skoleårene 2023/24 og 2024/25 er som natt og dag, sier moren og smiler forsiktig.

Hun forteller at Gry Bøhmer, leder i Ung i Asker, har vært tett på.
– Noe av det viktigste for datteren min, er hjelpen vi har fått utenfor «de vanlige rammene», altså ikke mellom klokken 8-15 mandag til fredag. Det er ofte sent om kvelden, på natten og tidlig om morgenen at ting dukker opp og oppleves som mest krevende for ungdommen. Å få hjelp utenfor kjernetiden, har nok vært redningen, sier moren.
Hun sier hun får frysninger når hun tenker på hvor livsendrende året i prosjektet har vært og trekker frem viktigheten av tidlig innsats for å forhindre at ungdom faller helt utenfor.
– Gry har vært tilgjengelig for både datteren min og meg, og gitt oss trygghet, sier moren.

Målet for ! er unge mennesker som trives, bidrar og mestrer livene sine. – Dette arbeidet er livsendrende, sier en tenåringsmamma.

28/10/2025

Eqta og jeg er i Budstikka i dag med et annerledes perspektiv i debatten om økende ungdomskriminalitet. Vi erfarer at det dessverre er få politikere og samfunnsdebattanter som har dette perspektivet.

For hva skal egentlig til for å snu livene til de som har havnet i roller som barne- og ungdomskriminelle? Handler det om strengere fengselsstraffer? Lavere kriminell lavalder?

Eqta og jeg mener det handler om hjelpen som gis! Og om menneskene som hjelper. Det nytter ikke med fine titler eller ansettelser verken her eller der – dersom den som skal hjelpe ikke forstår det store bildet, eller evner å trygge den som har utøvd kriminalitet. Dersom ikke barnet eller ungdommen opplever at hjelperen vil han/henne/ hen vel, blir vi stående på stedet hvil. Det trengs voksne som evner å se bak de alvorlige handlingene og som ikke lar seg trigge av sjokkerende adferd.

Les kronikken her om du vil, og si gjerne noe om hva du tenker vi kan gjøre for å hjelpe barn og ungdom som har falt ut av skolen og samfunnet.

Klem fra Kjersti💚

For å hjelpe barne- og ungdomskriminelle trengs evnen til å se bak de alvorlige handlingene. Vi trenger hjelpere som ikke lar seg trigge av sjokkerende adferd.

20/10/2025

Jeg har intervjuet en helt fersk barnehagelærer, Madelaine Elisabeth Robsahm (23)✨ En barnehagelærer som ser hvert enkelt barn🫶🏼 En sånn barnehagelærer som jeg tror de fleste barn – og foreldre ønsker seg.

Madelaine er opptatt av den gode balansen mellom det faglige – og omsorgen og tilstedeværelsen for barna. Hun sier de ofte har faglige diskusjoner i barnehagen i Asker, hvor hun jobber, og at dette noen ganger åpner for endringer og utvikling💪🏼 Madelaine er bevisst på at det er de ansatte sin jobb å sikre barna en god hverdag❤️

Utfordringen er ... Eller de, altså utfordringene, er vel strengt tatt ganske mange i dagens barnehage-Norge ... Sykefraværet er høyt, det mangler barnehagelærere og bemanningensnormen knapp.

Madelaine forteller at det ikke er uvanlig å ha eneansvar for åtte barn på slutten av dagen. En god barnehage trenger økt bemanning, mener den nyutdannede barnehagelæreren, og det er det vel vanskelig å være uenig i🫶🏼

Nettsaken ligger øverst i kommentarfeltet om du vil lese den❤️

15/10/2025

Her er jeg veldig glad for å ha gjort et fint intervju med Inga Marte Thorkildsen❤️

Jeg er også veldig glad for at hun brenner for at barn er folk, og for at hun som barne-, familie-, likestillings- og inkluderingsminister fikk ordet KJÆRLIGHET inkludert som en verdi i barnevernets formålsparagraf ❤️

I tillegg er jeg veldig glad for at intervjuet nå er tilgjengelig i det nettbaserte kurset vårt, EQ Compass (som også kan lastes ned som en app via Mighty-appen)❤️

EQ Compass er for foreldre, fagpersoner og alle som brenner for å skape autentiske og slitesterke relasjoner til barn. Sjekk: compass.eqta.co 🧭💚

Inga Marte snakker om den undervurderte barndommen. Hun er opptatt av at det å sette diagnoser ikke nødvendigvis løser så mye. Inga Marte har et godt barneperspektiv, som blant annet handler om å se etter kvaliteter og ressurser i barna🫶🏼 Alle barn har det i seg💪🏼 Og vi trenger å oppdage kvalitetene og ressursene deres. Når vi ser med det gode blikket, tennes det ofte en gnist og vekkes et engasjement i barna.

Du heier på barna, Inga Marte❤️‍🔥 Det gjør jeg også. I tillegg heier jeg på deg👏🏼

13/10/2025

Musikeren og journalisten, Kurt Ove Mæland, er født blind og har opplevd at samfunnet tenker at dét, at han ikke kan se, gjør ham til en dårligere far.

I intervjuet mitt med Kurt snakket han blant annet om hva HAN tenker at "en god forelder" er. Kurt vektlegger det å gi barna ubetinget kjærlighet og jobbe med seg selv. Å være et godt menneske, rett og slett.

Jeg kunne selvsagt ikke vært mer enig❤️

Kurt er også inne på dette med at foreldre stadig feiler, men at dette er menneskelig og ikke er så farlig hvis vi gir barna nok (ubetinget) kjærlighet❤️‍🔥

– Jeg var den forelderen som alltid leverte sist. Sjefen i den ene barnehagen var veldig streng og mislikte nok at vi alltid kom så sent, forteller tobarnsfaren.
Kurt, som pleide å ha ett barn i bæremeis og ett i vogn mens schæferen viste veien, har møtt fordommer som far.
– Noen tenkte at jeg ikke burde være alene hjemme med barna da de var små, sier han.
På en utviklingssamtale da sønnen gikk på barneskolen, sa læreren til gutten at han gjerne kunne fortelle sin far at det sto kjeks på bordet.
– Å være en god forelder handler ikke om hvorvidt du er blind eller ikke. Det handler om å være et godt menneske. Vi gjør alle feil hele tiden, og da gjelder det alltid å gi barna nok kjærlighet, sier Kurt.

Les hele intervjuet her om du vil❤️
https://www.facebook.com/share/p/1D1iQwYr6J/?mibextid=wwXIfr

Som liten tenkte Kurt Ove Mæland ikke mye over at han ikke kunne se. Ikke før en lærer sa at Kurt aldri kom til å få seg jobb 🔗⬇️

11/10/2025

Å lære å respektere voksne! Dette er et sentralt tema i barndommen. Men hva er egentlig respekt? Og har alle voksne krav på respekt fordi de ER voksene? Det er interessante – men kan kanskje også føles som litt ubehagelige og slitsomme spørsmål🤓 For vi voksne er tross alt voksne, eller hva?🫣

Som EQ-terapeut vet jeg at det er relevant å tenke over, og at det kan komme mye godt ut av å reflektere litt rundt dette🫶🏼

På samme måte kan vi reflektere rundt hvilke voksne som ofte får barns respekt tilsynelatende uten å jobbe så hardt for det, hvem ungdommen opplever at det er trygt å komme til når noe er vanskelig og føles uløselig osv ...

I bunn og grunn handler dette, som så ofte i det jeg skriver om – om den voksne sin evne til å bygge nære og trygge relasjoner❤️

Relasjonsspalten, som du kan lese ved å trykke på bildene under, er noe av det får månedlig om du abonnerer på Eqta sitt kurs EQ Compass.
I tillegg til Relasjonsspalten, får du EQ-podden "Se meg! Tål meg", filmene "Lært av livet" og intervjuer med fine fagpersoner i filmene "Barneperspektivet". Dessuten får to to bøker om relasjoner (som lydbok) med tilhørende refleksjonsspørsmål, som i mine øyne er spot on. Med det mener jeg at du ved å reflektere over det som spørres om, kommer nærmere deg selv og barna i ditt liv💚 EQ Compass er et kurs uten start- og sluttdato. Du blir med når du vil, og kan være med så lenge du føler at du får noe ut av det, og altså slutte akkurat når du vil🫶🏼

Her er Relasjonsspalten (den andre i en lang rekke) som altså ligger inne i kurset. Les om du vil⬇️

Ønsker deg en vidunderlig lørdagskveld der du er✨
🩷💜💙🩵
Klem fra Kjersti.

08/10/2025

Sjelden eller aldri har jeg, som journalist, intervjuet noen som husker så mye fra tiden i barnehagen som Sol Heilo, eller "kort-tiss-barnehagen", som hun kalte det.

Jeg tror mange barn reflekterer mye, men at noen husker det så detaljert som voksen, tror jeg ikke er like vanlig, basert på alle de miniportrettene jeg har laget med kjente mennesker om livet i barnehagen i løpet av det siste tiåret i allefall❤️

Sol beskriver hvordan et førskolebarn tok på seg en sjefsrolle og delte de andre barna inn i grupper med tanke på hvilken stein de fikk lov å hoppe fra. Lille Sol stusset over store spørsmål, som hvordan noen kunne ta en lederrolle mens andre innrettet seg? Hun husker også sitt første møte med skam da barna hadde kysselek. Sol fikk sjokk da de voksne kjeftet på leken. Hva lærte hun? At det ikke var greit å leke "sånne" leker mens de voksne så det. Dette måtte lekes i skjul.

Den herlige artisten, som er full av fine tanker og refleksjoner både i dag – og altså også som bitteliten – mener det viktigste vi kan gi barn er tiden og oppmerksomheten vår❤️

– Hvis vi klarer å sette oss ned på gulvet og dykke 💯 prosent inn i barnas verden, der det fri fantasi og fri lek, gir vi barna noe viktig, sier Sol, eller Solveig som hun egentlig heter.

Les hele intervjuet på bildene under⬇️

Ønsker deg en nydelig dag☀️ Solen skinner her i Vollen i Asker🙏🏼💛

06/10/2025

Foreldrerollen er stadig i endring, på godt og vondt. En forandring flere barnehagelærere ser, er at foreldre var tryggere på seg selv før.

Utryggheten mange foreldre kjenner på i dag, er relativt ny, ifølge barnehagelærer Ronja Brattgjerd. Hun sier foreldrene så kort tid tilbake som på 2010-tallet (generelt) var langt tryggere på seg selv – sammenlignet med i dag. Ronja tror en stor del av grunnen er sosiale medier, som skaper mye usikkerhet og får foreldrene til å tvile på seg selv🤳

Jeg brenner for å styrke og støtte foreldre❤️ Foreldre kan være en uvurderlig støtte for sine barn gjennom barndommen – og dette trenger samfunnet å anerkjenne og legge til rette for, synes jeg🫶🏼

Intervjuet med Ronja er en del av en større temasak jeg har laget sammen med redaktøren min i Første steg ifbm. at barnehageloven er 50 år. Hele intervjuet med Ronja ligger i kommentarfeltet om du vil lese☀️

01/10/2025

Noen barnehaglærere rører litt ekstra ved meg❤️
De som evner å få barn til å kjenne på en psykologisk trygghet.

Barnehagelærere som evner å gi barna latter og glede, en letthet og tilstedeværelse alle små barn trenger i livet, og samtidig bidra til å la barna finne sin indre ro.

Å få til dette, krever mye av barnehagelæreren som menneske. Heldigvis finnes det flere sånne mennesker, og et av dem er Morten i Harekas Kanvas-barnehage i Halden.

Det var ikke så lett å få Morten i tale da jeg, som journalist, besøkte barnehagen. Mange barn hadde noe på hjertet som de ville dele med Morten, og hvor enn han gikk var det barn som inviterte ham inn i leken sin. Morten er ikke en sånn som sier at han ikke har tid. Han stopper opp og tar seg tid. Som for eksempel da han raskt forvandlet seg til en tyv som ranet barnas butikk. Et spontant og gyllent barndomsøyeblikk✨ (Se det herlige bildet under⬇️) Derfor tok det også tid med intervjuet. Akkurat sånn som det skal være når en journalist besøker en barnehage, tenker jeg🫶🏼

Morten sier at relasjonen barnehagelæreren har til barnet, trumfer alt. Å sette seg ned å snakke med barnet, skaper trygghet. Uten en god relasjon, får vi aldri vite hva som er viktigst i barnets liv🩵 Tenk på det!

Intervjuet med Morten er en del av en større temasak jeg har laget sammen med min redaktør i Første steg, i anledning at barnehageloven er 50 år. Legger link til artikkelen der Morten er intervjuet i kommentarfeltet⬇️